Ny blogg.

Jeg bestemte meg for at nå skal jeg ha ny blogg. Dette er et resultat av at man ikke får sove, og skal på jobb om ni timer og tre kvarter. Jeg tenkte at dette kan være en blogg av den personlige typen. En blogg hvor jeg kan få ut frustrasjon, kaos, tanker om ting og samfunnet og mye annet rart. Bloggen med det rare i, kanskje?

Uansett, her hvor jeg sitter på sofaen sammen med verdens triveligste jente og samboer har jeg det fint. Vår andre samboer, dansken, har rydda leiligheten så den er koselig. Det er tente stearinlys og akkurat nå er det stille mens alle tre er i samme rom - utrolig. Latter har vært en faktor siden jeg kom hjem i dag. For TriveligJenta (som vi kan kalle henne), er utrolig morsom uansett. Hun smiler alltid (nesten i hvertfall) og får andre til å le. Hun er syk for tiden, derfor løper hun på do anna hvert minutt, men som vi ler av dette sammen. Vi er relativt rølpete jenter av oss - her snakker vi rølpete, raper og styrer som sjømenn. Egentlig er vi alt anna enn snerpete skal jeg si dere. Vi diskuterer høylytt om hvordan ulike typer bæsj skal være og mere til.

Søndager er vel morsomst av dem alle, for da er det oppsummering av hva som har skjedd i Hamar i helga. Derimot har jeg jobba og TriveligJenta har vært hjemme hos mammaen sin denne helga. Så fortellingene er ikke mange. Jeg har heller ikke hatt noen festlige kunder innom på jobben i dag heller, men det detter vel inn en original type i løpet av uka tenker jeg. Det finnes flere av dem. Jobb er koselig for jeg har så mange fine kollegaer. De aller fleste er yngre enn meg, men det gjør meg virkelig ingenting for de er herlige uansett, og vi klarer å forme en fin gjeng ut av det. Jeg kan vel fortelle at jeg jobber på McDonald's, hvor jeg flipper burgere og sier "Vær så god neste" dagen lang. Men koselig er det. Også ble jeg forfremma for et par uker siden til serviceansvarlig, men på navneskiltet mitt kommer det til å stå Floor Manager - og jeg tenker at det realtivt awsome i en alder 20 å ha dette på CV-en sin. Klapp til meg selv på skulderen for det.

Jeg ser nå at dette blir bare en sånn la-oss-skrible-ned-alt-jeg-tenker-på-blogginnlegg, men la gå.

Jeg savner kjæresten min som sover hjemme hos seg selv i natt. Vi har sett på nye leiligheter i helga, og skal ringe på et par i morgen. 8 måneder og 1 uke har vi vært sammen nå. Det føles helt fantastisk, egentlig. Jeg har aldri hatt det så bra som jeg har hatt det med ham den siste tida. At en person kan få en til å føle seg så spesiell, men allikvel som verdens mest ydmyke person. Fantastisk. Kjæresten min er flott. Ja, rett og slett flott. Han er ganske mye på en utrolig fin måte. Morsom. Høy. Snill. Grei. Og mere til. Jeg gleder meg veldig til vi flytter sammen. Jeg føler meg klar for noe så stort. Klar for å kunne være noens samboer og kjæreste på en og samme gang. Klar for å ta vare på ham når han er syk og frisk. Være der for ham uansett hva som skulle skje. Klar for å bli hans bedre halvdel på fulltid.

Masse skriblerier. Jaja... Nå er det nok.

Hade.